"Hold jer fra de penge …"

I et par tidligere indlæg på denne blog har jeg i store træk gjort rede for, hvordan trossamfund understøttes af det offentlige i Sverige og Norge.

Da begrebet kirkeskat ikke findes i Norge, gives denne støtte til tros- og livssynssamfund i form af et beløb pr. medlem, svarende til, hvad stat og kommune pr. medlem yder til Den norske Kirke.

I Sverige består den i økonomisk henseende væsentligste støtte i, at staten opkræver medlemsbidrag til både Svenska kyrkan og et antal andre trossamfund på en måde, der stort set svarer til, hvordan skattevæsenet herhjemme betjener Den danske Folkekirke.

Jeg foretrækker klart den svenske model, hvis bærende princip er, at trossamfundene finansieres af deres egne medlemmer. Statens  opgave er alene at hjælpe med at opkræve pengene (hvad trossamfundene i Sverige i øvrigt betaler for at få gjort).

Ser man bort fra et statstilskud til Folkekirken i Danmark på en lille milliard, svarende til 12 % af kirkens samlede indtægter, er det også modellen i Danmark, hvor medlemmerne gennem kirkeskatten således dækker 88 % af kirkens økonomi.

*

Men selv om jeg gerne – på denne blog og andetsteds – tager til orde for større lighed mellem trossamfundene i Danmark, så har jeg ikke opnåelse af direkte statstilskud til min egen kirke i tankerne, tværtimod.

I det hele taget har jeg altid forholdt mig kritisk over for tilskud og tidligere i mit liv mindet om, at man tit står sig ved at gå i en stor bue uden om offentlige tilskud, hvis de ikke er absolut nødvendige.

For mange år siden var min kone sammen med nogle veninder med til at arrangere en årlig skovtur for de gamle i den menighed, vi hørte til. Hun og veninderne bagte og lavede kaffe på termokander, og forinden havde de nogle gange i årets løb afholdt amerikansk lotteri – eller hvad det nu var – så der var penge til at dække udgiften til den bus, som skulle køre dem ud i skoven, hvor de havde en dejlig dag sammen.

Men så var der en dag én af veninderne, der havde fundet ud af, at man kunne få tilskud fra kommunen til sådanne arrangementer. "Hold jer fra det, " sagde jeg til min kone, "kommunale penge kan ødelægge alt!".

Det sagde hun så til veninderne, som selvfølgelig afviste det med, at det havde "Erling jo bare sagt, fordi han som kommunalpolitiker bare ville spare på kommunens skillinger – den fedterøv!"

Og så fik de tilskud, og nu kunne de køre til en restaurant i skoven i stedet for til en lysning med nogle bænke.

Men nu blev arrangementet pludseligt vurderet helt anderledes af de gamle: "Der var flere slags småkager, da vi var med Gyldenårsklubben," sagde en af dem, og værre blev det, da det på basis af afleverede cpr-numre blev konstateret, at nogle ældre havde deltaget i flere forskellige udflugter, der alle havde modtaget kommunal støtte ...

Væk var hele stemningen; væk var de amerikanske lotterier og al det skæg, de havde haft ud af dét; i stedet var der kommet administrativt bøvl; bekymring for, om de gamle nu ville være tilfredse – og måske endda mistænksomhed fra de gamles side med hensyn til kvaliteten af tilbuddet i forhold til tilskuddet.

Så – gratis penge er sjældent gratis ...

Og når det kommer til tilskud til trossamfund, ja, sågar til Folkekirken, så kan der også let følge uønskede betingelser med.

Vi oplevede det i forbindelse med debatten om, hvorvidt vielser af par af samme køn skulle være en mulighed i Folkekirken, eller det skulle være en forpligtelse for kirken. Her mødte jeg mere end en enkelt gang det synspunkt, at "når Folkekirken er en statskirke, der får mange penge i tilskud, så må den også leve op til de medlemsrettigheder, som lovgivningsmagten gennemfører."

*

I Norge er der indbygget en respekt for religionsfriheden i ordningen med direkte tilskud til tros- og livssynssamfundene som sådanne, men når det kommer til spørgsmålet om tilskud til fx kirkeligt børne- og ungdomsarbejde, kan det godt stille sig anderledes.

Betænkningen "Det livssynsåpne samfunn – En helhetlig tros- og livssynspolitikk" giver et par eksempler på problemstillingen.

Et såkaldt fordelingsudvalg yder tilskud til børne- og ungdomsarbejde efter et sæt komplicerede regler. Forskriften for fordelingen blev ændret i 2009 efter en sag, hvor ministeriet omgjorde et afslag fra Fordelingsudvalget på en ansøgning fra Frelsens Hærs børne- og ungdomsarbejde. Herom hedder det i betænkningen:

Fordelingsutvalget vedtok på utvalgsmøte i november 2008 å avslå grunnstøtte for tilskuddsåret 2009 til Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). Utvalget viste til forskriftens § 2 første ledd c) der det heter at

  • Tilskudd kan gis til frivillige landsomfattende organisasjoner som ved sine vedtekter: c) ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.

Utvalget viste til FAbUs vedtekter der det heter at: «FAbU-leder og nestleder skal være soldat». En soldat bærer uniform og har skrevet under en erklæring om livsstil. Homofile kan ikke bære uniform, og kan derfor heller ikke velges til leder eller nestleder i FAbU. Saken ble avgjort med stemmetallene 3 mot 3 og lederens dobbeltstemme avgjorde. Mindretallet, hvorav to oppnevnt fra LNU, var ikke uenige i at forskriftens bestemmelser var brutt, men mente at Frelsesarmeen burde få mer tid til tilpasning.

Fordelingsutvalget sendte også ut brev til nesten 15 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner, eksempelvis Acta – barn og unge i Normisjon, Frikirkens barn og unge, Norges KFUKKFUM, Norsk Søndagsskoleforbund, og Norges Unge Katolikker, der de ble bedt om å gjøre om på sine vedtekter, eller bedt om å gi tilbakemelding på om organisasjonen tilfredsstilte kravene i forskriften. I brevet til Acta datert 21. januar 2009 ble blant annet følgende anført:

  • … utvalget viser til at det i Normisjons «Verdidokument for frivillige og tillitsvalgte», … står at «(...) Samboerskap og utenomekteskapelig samliv er i strid med Guds ord og ikke forenlig med frivillig tjeneste i Normisjon. Det samme gjelder homofilt samliv.» Slik FUV tolker denne teksten vil medlemmer av Normisjon i heterofilt eller homofilt samboerskap ikke kunne inneha verv i organisasjonen. Dersom dette også gjelder for ACTA mener FUV at ACTAs vedtekter kan være i strid med … forskriften, og at ACTA dermed ikke er tilskuddsberettiget.
  • Fordelingsutvalget ber derfor ACTA om å endre sine vedtekter slik at det går klart frem kelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper og at alle medlemmer som har fylt 15 år har lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge som representant. ACTA gis frist til å endre vedtektene til landsmøtet i 2009. (Fordelingsutvalget 2009a).

Etter at Frelsesarmeen klaget på avslaget og Fordelingsutvalget utdypet sine begrunnelser endte saken, som kunne fått betydning for mange kristne barne- og ungdomsorganisasjoner, i Barne- og likestillingsdepartementet som omgjorde avslaget til FAbU i februar 2009. Departementet anførte blant annet:

  • Departementet har også tidligere innfortolket en mulighet for forskjellsbehandling innenfor religiøse organisasjoner, og en slik forståelse bør etter departementets oppfatning opprettholdes.
  • Departementet ser at mange homofile vil oppleve FAbUs holdning som diskriminerende og i praksis som en utestenging fra organisasjonens ledernivå. Å tolke forskriften slik at den ikke åpner for at det gis tilskudd til organisasjoner som forskjellsbehandler på religiøst grunnlag, kan imidlertid forstås som et angrep på disse organisasjonenes trosfrihet. (Barne- og likestillingsdepartementet 2009b: 4).

Mens altså departementet argumenter ut fra ønsket om å opprettholde tidligere tolkninger knyttet til forskjellsbehandling innenfor religiøse organisasjoner, viste Fordelingsutvalget i sin utdypende begrunnelse til følgende:

  • Utvalget vil … bemerke … at det tidligere forelå en avgjørelse fra departementet i klagesaken fra Norsk Luthersk Misjonssamband for tilskuddsåret 2002 som ga unntak fra kravet om at menn og kvinner skal ha lik rett til å velges til tillitsverv på alle nivå i organisasjonen. Departementet mente at dette var et teologisk anliggende for organisasjonen, og at ulike trossamfunn må gis rett til å praktisere trosfrihet uten at dette skal få negativ innvirkning i forhold til denne tilskuddsordningen.
  • Forståelsen av dette unntaket har da også vært at unntaket ikke bare gjelder kjønn, men også seksuell legning. Utvalget mener imidlertid at § 2 i den nye forskriften opphever dette unntaket, og at forvaltningspraksis knyttet til den gamle forskriften ikke gjelder lenger. Utvalget antar at dersom departementet ønsket å videreføre unntaket ville det ha blitt nedfestet i forskriften. (Fordelingsutvalget 2009b: 5).

Det kan for øvrig vises til at da departementet bekjentgjorde den nye forskriften i november 2007 ble følgende presisert i et følgebrev:

  • Forskriftens § 2 c) klargjør at organisasjoner som omfattes av forskriften ikke skal skape hindre for full deltakelse for barn og unge fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering. En organisasjon har imidlertid mulighet til å forbeholde medlemskap til dem som slutter opp om organisasjonens verdigrunnlag eller livssyn. For eksempel vil en kristen organisasjon ha mulighet til å forbeholde medlemskap til de med et kristent livssyn, og en organisasjon som bekjemper rusmidler vil kunne kreve totalavhold fra rusmidler for sine medlemmer. Når det gjelder valg av tillitsvalgte i organisasjonen så fastslår forskriften at en person ikke kan være diskvalifisert for et tillitsverv på bakgrunn av sine mest personlige og eventuelt medfødte egenskaper, slik som kjønn, etnisitet, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne. (Barne- og likestillingsdepartementet 2007).

Departementet fant i etterkant av denne klagesaken behov for å tydeliggjøre forskriften. I listen i forskriften over egenskaper som ikke skal hindre deltakelse ble religion tilføyd.

En anden børne- og ungdomsorganisation, som har haft problemer med at opnå tilskud, er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), en kristen organisation med et betydeligt ungdomsarbejde. NLM får ikke støtte fra Fordelingsudvalget, og i det følgende gennemgås de forskellige faser af en proces, som førte til, at 2003 var det sidste år, hvor der blev givet støtte til NLM:

Norsk Luthersk Misjonssamband mistet støtte fra ordningen for 2000 og 2001, begge ganger ved endelig avgjørelse i departementet. Fordelingsutvalget mente ved behandlingen for 2001 at organisasjonen ikke oppfylte kravene i forskriften om at den må ha en demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen og lik rett til å kunne velges til tillitsverv. Kvinner var ikke valgbare til hovedstyret og rådsmøtet, noe som i seg selv er avslagsgrunn. Departementet opprettholdt ved klagebehandling i juni 2001 (dvs. under Stoltenberg I-regjeringen) avslaget og anførte blant annet:

  • Departementet anerkjenner enhver frivillig organisasjons rett til å vedta innskrenkninger i eget interndemokrati. Spørsmålet er imidlertid om en slik organisasjon er støtteberettiget innenfor en tilskuddsordning som har som hensikt å styrke og sikre barne- og ungdomsorganisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati og som barns og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet. Departementet er av den oppfatning at kvinner og menns like rett til å velges til tillitsverv på alle nivå er en grunnleggende del av den demokratiforståelse som skal stimuleres gjennom barns og unges deltakelse i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Det kan derfor ikke gis dispensasjon fra kravet i forskriften … i tilfeller der kvinner og menn ikke har lik rett til å velges til tillitsverv i en organisasjon. (Barne- og familiedepartementet 2001).

Ved behandlingen i 2002 (under Bondevik IIregjeringen) endte saken på nytt i departementet som klagesak. Departementet omgjorde da avslaget fra Fordelingsutvalget og anførte blant annet:

  • Departementet har på nytt vurdert spørsmålet om betydningen av at menn og kvinner ikke har lik rett til å velges til tillitsverv på alle nivå i organisasjonen. Departementet har kommet frem til at dette er et teologisk anliggende for organisasjonen, og at ulike trossamfunn må gis rett til å praktisere trosfrihet uten at dette skal få negativ innvirkning i forhold til denne tilskuddsordningen.
  • En annen årsak til at organisasjonen tidligere har fått avslag på sin søknad om tilskudd, er at utsendingene til organisasjonens generalforsamling må ha fylt 18 år. Organisasjonen tilfredsstiller således ikke kravet i forskriften § 8 nr. 2 om at alle medlemmer over 15 år skal ha fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen og lik rett til å kunne velges til tillitsverv. Det følger imidlertid videre av bestemmelsen at Fordelingsutvalget kan gjøre unntak fra denne regelen.
  • Fordelingsutvalget har i de siste år innskjerpet praksis hva gjelder bruk av dispensasjoner. Dette er i samsvar med instrukser og retningslinjer som er gitt fra departementet. Departementet finner imidlertid i den foreliggende sak grunn til å legge vekt på de forslag til vedtektsendringer som er fremmet i organisasjonen. … Departementet gjør derfor etter en konkret vurdering unntak fra kravet i forskriften … i denne saken. Departementet vil imidlertid bemerke at dette ikke er et varig unntak. Skal organisasjonen kunne regne med fortsatt støtte, bør prosessen for å endre organisasjonen i demokratisk retning fortsette. (Barne- og familiedepartementet 2002).

NLM fikk etter dette vedtaket støtte i 2002 og 2003, men fikk på nytt avslag i 2004. Fordelingsutvalget viste da blant annet til følgende:

  • NLM skriver i sin søknad at de hadde et forslag om 15 års aldersgrense oppe på generalforsamlingen i 2003, men at forslaget ikke fikk nok flertall til at det kunne vedtas. Utvalget mener at det er en klar føring i utvalgets vedtak for 2003 om at organisasjonen må gjøre reelle grep for å nærme seg forskriftens krav i løpet av kort tid. Med organisasjonens vedtak på generalforsamlingen, mener utvalget at organisasjonen har foretatt et klart valg i forhold til sin oppbygging ved å opprettholde innskrenkingen av muligheten for lik rett til innflytelse i organisasjonen for medlemmer som har fylt 15 år … (Fordelingsutvalget 2004).

NLM har ikke fått støtte siden.

I en fodnote er det tilføjet, at "sommeren 2012 ble det gjort vedtak på generalforsamlingen i NLM om at det anbefales opprettet en landsomfattende, selvstendig ungdomsorganisasjon. Dette vil eventuelt kunne føre til at NLM igjen vil kunne få støtte fra ordningene for støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner".